tirsdag 18. november 2008

Hva er det gode liv??



Det gode liv kan defineres som et ideelt bilde av ”det perfekte liv” fra en lik gruppe mennesker. Det er vanskelig å finne et korrekt fasitsvar på det gode liv for det er så mange forskjellige forventninger til det gode liv. Mye av dette avhenger av kultur, religion og individualitet. Urfolk, etniske - og nasjonale minoriteter har andre måter å se ”det gode liv” på enn majoriteten. I denne sammenhengen er det lett å betrakte en folkegruppe stereotypisk.

Samene som et urfolk har i mange år blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen på grunn av deres kultur, religionssyn og væremåter. Samene har en stor historie bak seg og dette reflekteres i deres syn på ”Det gode liv”. Samene ønsker mest av alt å bli respektert for det folkeslaget de er og leve i trygghet. Samene er også veldig glade i natur og deres tradisjoner noe de er svært opptatt av å bevare. Mye som går igjen er ønsket om respekt for hvem de er som minoritet. Mange minoritetsgrupper har historie der de har blitt undertrykt av majoritetsbefolkningen, noe som har preget dem sterkt som Kautokeino opprøret der samene ble tydelig undertrykt pga deres kultur og deres økende problem med alkohol.

Etniske grupper som immigranter i Norge har ofte problemer med å tilpasse seg den nye kulturen og samfunnet. Noen nordmenn reagerer på at immigrantene tar med seg deres egne tradisjoner til Norge og ikke vil følge våre. På den andre siden trenger utlendingene å føle trygghet i det nye landet. Hos flyktninger er behovet for trygghet stort. Ved å ta med seg egne tradisjoner og skikker til landet kan dette hjelpe dem å være trygg ved at de vedlikeholder deres identitet. Risikoen for å ende opp i en livskrise ved slike store forandringer i livet til et menneske er stor og for å bearbeide dette kan gamle skikker og kulturiske metoder hjelpe på og skape et innpass. I tillegg opplever noen flyktninger serier med stressbelastninger i flyktningleirer. Etter en slik krise kan behovet være stort for trygghet.



I et program kalt Migrapolis på kanalen NRK hadde de en sak om immigranter som hadde vært boende en stund i Norge, og deretter valgte å bli norske statsborgere. Mange av disse menneskene valgte å bli boende i Norge for der følte de seg mer fri og hadde større trygghet. Men på den andre siden hadde de like stor kjærlighet til hjemlandet sitt som Norge, men på en annen måte. De følte like stor tilhørighet til begge landene og noen valgte å være statsborger i begge landene, men å bo i Norge. Å ha tilhørighet til et land er en stor del av ønsket om det gode liv. I disse tilfellene er trygghet en grunn til å velge et land som Norge framfor hjemlandet som er mer utsatt og usikkert.

Majoritetsbefolkningen i Norge forventer at immigranter og urfolk skal tilpasse seg deres kultur. Flyktninger og etniske grupper har en tendens til å bli stigmatisert av majoriteten. Dette kan sammenlignes med stigmatiseringen av jøder og svarte på 1700- 1800 tallet i vestlige land.
I boka Robinson Crusoe skrevet av John Defoe fra 1700- tallet møter vi Robinson, en hvit mann som strander på en ukjent øy. På denne øya møter han en mørk mann som han kaller ”Friday”. På denne tiden boka ble utgitt ble mørke mennesker stigmatisert som rare og barbariske i de vestlige landene. Robinson skjønte etter en stund at Friday var veldig flink og ble til tider imponert over hans kunnskaper. Mange mener at forfatteren av denne boka prøvde å få fram at mørke mennesker ikke er så annerledes som vi tror. Denne romanen ble en stor suksess og dette budskapet spredde seg bevisst og ubevisst til barn og voksne. Dette er et eksempel på at mennesker blir farget av media og omgivelser, som i det verste tilfellet førte stigmatisering på det verste. Alle mennesker er forskjellige uavhengig av rase, etnisitet og bakgrunn, ennå har mange det vanskelig for å innse det.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) vil nordmenn definere det gode liv etter god økonomi, mye fritid og godt samhold. For mange nordmenn høres dette perfekt ut, men minoritetsgruppene har noen ønsker som er litt annerledes avhengig av deres forventninger og erfaringer i livet. Mye av dette avhenger av deres verdisyn.

Norge er et veldig rikt land sammenlignet med mange andre land, og nordmenn kan bli sett på som materialistisk. I Norge er muligheten for å realisere alle de fem behovene fra Maslows behovspyramide veldig stor i motsetning til andre land. I andre land kan ønsket om å oppfylle de tre første behovene være tilfredstillende for deres ønske om ”Det gode liv”, dette har mye med menneskers forventninger til ”Det gode liv”.

Oppveksten har en innvirkning på hvordan man ser på det gode liv, sammen med hvilke forventinger man har til livet. Om man ser for seg at man skal være velstående, ha mye penger, materialistisk levestandard og et stort hus blir mange skuffet om de innser at det ikke er mulig. Derfor har forventninger mye å si om ”Det gode liv”. Foreldres levestandard og utdanning kan ha en stor innvirkning på barnets forventninger under oppveksten og i voksen alder.

Inni alt dette er kultur et viktig tema når det kommer til ” Det gode liv”. Kultur er enkelt sagt innlærte væremåter, som består av verdier, normer, tradisjoner og kunnskaper som overføres fra generasjon til generasjon ifølge ung.no. Kulturen er en del av identiteten til mennesket og det er viktig for mange å ta vare på noe av kulturen spesielt om man flytter over til et land med en annen kultur. Dette kan kollidere med det andre landets verdier i forhold til deres kultur. Etniske grupper som eksempel muslimene i Norge har sin kulturelle klesplagg som har blitt mye omtalt i media i det siste. Temaet går inn på om kvinner skal ha rett til å ha på seg en Hijab(hodeplagg som blir båret av muslimske kvinner) i arbeid og på skolen. For muslimske kvinner ligger det i deres identitet å bære dette tradisjonelle hodeplagget.


Alle har et ønske om å være lykkelig. Felles for lykken finner vi ønsket om aksept, samhold, respekt, trygghet og fellesskap. Vi har vært innom hvor viktig kulturen er for enkeltpersonens identitet. I Maslows behovspyramide finner vi igjen alle de velkjente behovene som er et felles ønske for det gode liv av de fysiologiske behovene, trygghetsbehovet og behov for kjærlighet og fellesskap. Alle disse finner vi i de fleste menneskene, men blant annet her i Norge og i andre vestlige land har mange muligheten til å skape alle de fem behovene.




Kilder:
Aftenposten om urfolk: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1317246.ece (14-11-08)
Cappelens Access vg3 s97 om Robinson Crusoe.
Læreboka Samfunnskunnskap
NRK: Migrapolis ( Sett på skolen)
Om Kultur: http://www.statvoks.no/konsept/Konsept-kultur/htekst.htm (14-11-08)
Statistisk sentralbyrå (SSB): http://www.ssb.no/ssp/utg/9904/3.shtml (14-11-08)
Ung.no om etniske minoriteter i Norge: http://www.ung.no/etniske/235_Etniske_minoriteter.html (14-11-08)
Wikipedia om samer: http://no.wikipedia.org/wiki/Samer (14-11-08)
Wikipedia om Hijab: http://no.wikipedia.org/wiki/Hijab (14-11-08)
Bilder
Samer:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.arkivverket.no/originalbilder/samer2.jpg&imgrefurl=http://www.arkivverket.no/manedens/mars2002/startside.html&usg=__YWMYKEd6-C9EBjSbYFiUCewX1Go=&h=930&w=1000&sz=78&hl=no&start=3&tbnid=1hciqouqsIPOlM:&tbnh=139&tbnw=149&prev=/images%3Fq%3Dsamer%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG
Hijab:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://gallery.sinna.no/albums/userpics/norsk_flagg_som_hijab.jpeg&imgrefurl=http://litt.sinna.no/%3Fp%3D147&usg=__Ro3ZNe_X7C76d2PhDP9gXoPRK14=&h=358&w=300&sz=20&hl=no&start=2&tbnid=cSDAbPN60TOSBM:&tbnh=121&tbnw=101&prev=/images%3Fq%3Dhijab%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG
Maslows behovspyramide:
http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.oslofengsel.no/Bilder/Behovspyramide.jpg&imgrefurl=http://www.oslofengsel.no/e-08-anne-marie.html&usg=__HCOcSm4fZz_Kfy4Q5Dls8XajPWo=&h=286&w=338&sz=31&hl=no&start=3&tbnid=_F2xW7I7838NQM:&tbnh=101&tbnw=119&prev=/images%3Fq%3Dmaslows%2Bbehovspyramide%26gbv%3D2%26hl%3Dno%26sa%3DG

1 kommentar:

Guro sa...

Kan eg spyrje deg kva du fekk på denne innleveringa? (om det er ei innlevering?)